Det er ikke noe i veien med selvtilliten min for å si det sånn. «Nå gir du deg selv noen utfordringer», neida, det går fint. Jeg får da til det jeg vil. Haha. Så lett var det ikke nei…
Når vi først hadde mulighet til å lage en «skikkelig» parkas tenkte jeg at jeg skulle slå til. Jeg hadde en rekke krav jeg valgte å innføre; den skulle være vindtett og vanntett, slik at man ikke skulle fryse. I tillegg har jeg ullfór i bolen da det er en vindjakke.
Jeg valgte å lage et eget bærestykke for å få en sømløs skulder slik at det ikke regner igjennom den sømmen, da jeg gikk ut i fra at det ble vanskelig å få til vanntette sømmer! I tillegg vil den ikke komme i konflikt med en eventuell sekk. For at det ikke skal regne inn sømmene mellom bærestykket og bolen (for det regner på vinteren), valgte jeg å lage overlapp i mellom dem. Da valgte jeg å lage en lomme på fremsiden, når jeg først var i gang! I tillegg liker jeg å få ting(mobil, nøkler og lommebok) i hver lomme, ikke alt i en lomme.
I den vinterjakken jeg har, blir jeg fort veldig varm og synes det er fint å kunne lufteut dampen. Derfor har jeg lufting i ryggen, som alltid er tilstede. Så de gangene lufta blåser oppover er ikke denne jakken egnet.
Jeg ønsket å ha en stor og romslig hette man kan forsvinne inn i, for å få til å se ut av hetta og mulighet til å unngå gjennomtrekk, valgte jeg å lage stramming rundt ansiktet og stramming for å få hetta bort i fra ansiktet. Jeg valgte også å ha stramming i livet og i nedekant, delvis for å kunne hindre gjennomtrekk av luft og delvis fordi jeg har sett det er populært. Jeg hadde lyst til at disse strammingene skulle være på innsiden av jakken for å få færrest mulig svake punkt i jakka og for å ikke ha stropper hengende og slengende. For det er dumt hvis de setter seg fast et sted. Den løsningen som jeg valgte, fungerer ikke i nedekant og fører egentlig bare til ekstra vekt. Rom for forbedringer. Strammingen i ermene er borrelås dekt med refleks, fordi de fleste glemmer refleks på vinteren. Åpningen til hendene skal være så stor at man får plass til vottene inni jakka og kan stramme til og holde vinden ute.
Optimalt sett ville jeg ha hatt «vindtett/vanntett» glidelåser overalt og erstattet de vindtette lommeposene med et ikke-vindtettmateriale slik at man kan åpne glidelåsen og få lufting igjennom lommene. Jeg har opplevd at de vindtette glidelåsene ikke er fullstendig vindtette, så jeg vil beholde både underligger og overligger i tillegg til vindtett glidelås. På overliggeren har jeg valg å bruke magnet knapper. Jeg synes ikke disse magnetknappene var et godt valg da de var vanskelige å feste til jakka. Tanken var egentlig å ha magnetene slik at de ikke syntes og at det skulle være lett å lukke overliggeren med en hånd.
Lommene med refleksklaff er noe malplassert. Tenker jeg ville ha flyttet dem opp. Nå som de har vannrett åpning, ligner det på en arbeidsjakke til Veivesenet, Celsa, Miras, osv. Grunnen til at de skulle være vannrett var fordi det skulle være en sammenheng med det rette bærestykket. Lurer nå på om jeg vill skråstille dem neste gang.
Fargen ble oransje inspirert av min oransje sommerjakke. «Er det du som har oransje jakke?» Jeg ville skille meg ut fra alle de svarte, grønne og grå vinterjakkene, og har lyst til å synes i den mørke, kalde tida.
I utgangspunktet tenkte jeg dette skulle være en protest mot disse vinterkåpene med dyp utringning som det blåser rett igjennom. Helt ubrukelige jakker! Målet var altså en praktisk hverdagsjakke som skiller seg ut. Med alle kravene jeg satte ble dette en veldig teknisk jakke og passer bra for de som sykler og går til jobb/skole i vinterhalvåret. Dette gir et nytt utrykk av «smart casual», for den er faktisk smart og kan brukes til vanlig. Jakken er romslig slik at man har plass til en genser under. Man kan tenke seg at det ser ut som en «turjakke», men ikke den typen tur jeg går på, hvor jeg bruker lag på lag. Det er mulig det kan brukes i bakken. Dette må testes.
Det var ikke så lett å finne et oransje vindtett materiale, men da jeg fant et oransje softshell- materiale var det midt i blinken. Problemet var at det kun var 1,5 m igjen av dette stoffet. Dermed valgte jeg å kombinere med et svart softshell-materiale. Noe jeg mener fungerer stilmessig.
Den største utfordringen var at det ikke alltid gikk an å sy i det oransje softshell-materialet. Det ble bare hull i materialet og
ingen søm! «hva i alle dager?!» Så ikke nok med at den ikke syr, den lager hull i materialet!! Da er det ikke vindtett og i hvert fall ikke vanntett lenger!! OMG!! Poenget med softshell er borte!! Dette ga en knekk i gjennomføringsevnen min. Jeg hadde brukt nesten 1000 kr på dette plagget var det likevel ikke et alternativ å ikke fullføre. Jeg bare tok en pausedag. Det førte til liten tid på slutten og plagget var ikke ferdig i tide. Jeg ble altså stressa mot slutten. En dag var jeg på skolen til klokka tolv på kvelden! Sikkert ikke det lureste jeg har foretatt meg.
Jeg brukte lang tid på planleggingen av plagget og lang tid på å sy prøvelapp. Så jeg følte jeg var godt forberedt da jeg startet å sy, men opplevde at planleggingen min ikke ga tydelige nok instrukser. Det burde ha vært bilder i sømbeskrivelsen.
Jeg er fornøyd med at jeg fikk gjennomført løsningene jeg hadde lyst til, selv om gjennomføringen varierer.
